Hva hjelper beredskapsplaner når vi blir mindre robuste?

Arendalsuka 2026

Bakgrunnen for debatten

Norge bruker stadig mer midler på beredskap og forsvar. Samtidig beveger vi oss mindre, den fysiske formen blant unge går ned, og stadig flere lever med sykdommer som kan forebygges. Hva hjelper gode beredskapsplaner dersom befolkningen ikke har den fysiske og mentale kapasiteten som kreves når en krise rammer?

Dette var utgangspunktet da Aktiv mot kreft inviterte til debatt under Arendalsuka 2026. Representanter fra Forsvaret, helsemyndighetene, arbeidslivet og politikken diskuterte hvordan fysisk aktivitet kan gjøre både den enkelte og samfunnet mer robust. Budskapet var tydelig: Beredskap begynner ikke først når krisen kommer. Den bygges hver eneste dag – i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen.

De viktigste punktene å ta med seg fra debatten

• Hver fjerde ungdom som møter i Forsvaret, har ikke god nok kondisjon til å klare kravet om 3000 meter på under 15 minutter. I Sjøforsvaret gjelder dette rundt én av tre.
• Fysisk inaktivitet koster samfunnet rundt 240 milliarder kroner hvert år.
• Av et helsebudsjett på cirka 475 milliarder kroner brukes bare 3 prosent på forebygging, mens 97 prosent går til reparasjon.
• Bare rundt halvparten av norske 15-åringer oppfyller anbefalingen om minst én time fysisk aktivitet hver dag.
• Forsvaret kan ikke fullt ut reparere konsekvensene av 18 år med for lite hverdagsaktivitet. Motorikk, fysisk form og beinstruktur bygges gjennom hele oppveksten.
• Fysisk aktivitet styrker ikke bare kroppen. Den bedrer også oppmerksomhet, hukommelse, evnen til å vurdere risiko og til å ta gode avgjørelser under press.
• Skal aktivitetsnivået økes, må det skje der folk tilbringer mest tid: i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet.

Beredskap begynner i folkehelsen

Beredskap begynner ikke i Forsvaret. Den begynner i folkehelsen. Vi kan
kjøpe alle våpen vi vil, men hvem er det egentlig som skal bære dem? sa Ole
Petter Hjelle da han åpnet debatten.

På relativt kort tid har vi laget et samfunn som er tilrettelagt for inaktivitet. Vi sitter på skolen, på jobb og foran skjermer. Heiser, rulletrapper, biler, robotstøvsugere og elsparkesykler gjør at stadig mer av den naturlige hverdagsaktiviteten forsvinner.

Samtidig har Norge rustet opp Forsvaret med god grunn. Forsvarsbudsjettet har økt med nær 50 milliarder kroner i løpet av få år. Men det hjelper lite å ruste opp Forsvaret dersom den fysiske formen i befolkningen rustes ned.
Hjelle understreket også at robusthet ikke bare handler om kondisjon og styrke. Fysisk aktivitet påvirker hjernen og styrker blant annet oppmerksomhet, hukommelse, planlegging og evnen til å ta beslutninger når belastningen er høy.

«Fysisk aktivitet er ikke bare helsepolitikk. Det er også beredskapspolitikk.»
Ole Petter Hjelle

Vi må se politikkområdene i sammenheng

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, var tydelig på at en av svakhetene i Norge er at vi ikke ser de ulike politikkområdene godt nok i sammenheng.

– Det hjelper faktisk ikke hvor mye vi bevilger til Forsvaret i fremtiden hvis vi ikke er fysisk utrustet til å kunne bære det ansvaret som Forsvaret pålegger oss, sa Bekkemellem.

Hun etterlyste et mer helhetlig blikk – fra barnehage og skole til arbeidsliv. Bekkemellem pekte også på at arbeidsgiveransvaret ikke slutter når de ansatte går ut døra fra kontoret, og at mer fysisk aktivitet i arbeidsdagen kan bidra til å forebygge sykdom og gjøre oss bedre rustet for fremtiden.

Forsvaret møter konsekvensene

Major Thomas A. Valnes, leder for seksjon for menneskelig yteevne i Hæren, fortalte at Forsvaret allerede ser konsekvensene av at barn og unge beveger seg mindre. Fra 2020 til 2025 har de fysiske inntakskravene blitt redusert, samtidig som vi vet at risikoen for belastningsskader øker blant unge med
dårlig fysisk form.

Forsvaret er avhengig av en befolkning som kan forflytte og evakuere både seg selv og andre, bære utstyr og fungere over tid. Den nye teknologien fjerner ikke behovet for fysisk kapasitet. Soldater må fortsatt kunne bevege seg på land, og i en krise vil også sivile kunne måtte gå lange avstander, komme seg til bomberom og bistå andre.

Forsvaret kan gjøre mye når ungdommene kommer inn som 18- og 19-åringer, men kan ikke fullt ut ta igjen det de har gått glipp av. Fysisk og mental kapasitet henger også tett sammen. En person som raskt blir fysisk utmattet, har mindre reservekapasitet til å tenke klart, håndtere stress og ta gode avgjørelser.

Hvem har ansvaret?

Debatten viste at ansvaret ikke kan legges på den enkelte alene. Vi har skapt omgivelser der det enkleste valget ofte er det mest passive. Samtidig ble det understreket at foreldre og enkeltpersoner fortsatt må ta ansvar for egne og barnas vaner.

For å lykkes må samfunnet gjøre det lettere å ta aktive valg. Skoler og barnehager må gi barn mulighet til daglig bevegelse. Kommunene må utvikle nærmiljøer som inviterer til aktivitet. Arbeidsgivere må legge til rette for bevegelse i løpet av arbeidsdagen.

Lars Andreas Scheide Vartdal fra Fremskrittspartiets Ungdom la større vekt på individets og foreldrenes ansvar. Han pekte på at barn i stadig større grad blir kjørt korte avstander, også til trening, samtidig som elsparkesykler, hjemlevering og andre enkle løsninger fjerner mye av den naturlige hverdagsaktiviteten.

Politisk ønsker han at idrettsmidler i hovedsak skal prioriteres til barn og unge, og at skolene skal få større frihet til å bruke fysisk aktivitet og utendørs læring i skolehverdagen. Han mener ikke at alt kan løses med lover, regler og mer penger.

– Vi vet allerede at inaktivitet er skadelig. Kanskje trengs det en liten endring i folks holdninger, sa Vartdal.

Ta tilbake røykepausen

Helle Aanesen, daglig leder i Aktiv mot kreft, mener arbeidslivet må ta tilbake røykepausen – uten røyken.

«De fem minuttene skal vi ta tilbake og bruke på fysisk aktivitet og bevegelse.»
Helle Aanesen

Hun viste til at mennesker i hovedsak tilbringer dagen på tre arenaer: Barn er på skolen, voksne er på jobb, og resten av tiden er vi hjemme og i nærmiljøet. Det er derfor her innsatsen må settes inn. På samme måte som kildesortering har blitt en naturlig del av hverdagen, må bevegelse bli noe vi gjør uten å måtte tenke over det.

Det trenger ikke være snakk om treningsøkter eller treningsklær. Under debatten viste Aktiv mot kreft-ambassadør Yngvar Andersen hvordan korte bevegelsespauser kan gi bedre holdning, økt sirkulasjon og mer energi på bare to minutter.

Helsedirektoratet vil gå foran

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus var tydelig på at god folkehelse er noe av den viktigste motstandskraften et samfunn kan ha. Fysisk aktivitet har betydning for fysisk og psykisk helse, læring, prestasjonsevne og beredskap. Likevel er det krevende å omsette kunnskapen til handling.

Helsedirektoratet vil derfor starte med sin egen arbeidsplass. Sammen med Aktiv mot kreft skal de utvikle et prosjekt som skal få mer bevegelse inn i arbeidshverdagen til direktoratets 900 ansatte – også blant dem som ikke trener fra før.

Prosjektet skal blant annet bryte opp lange møter med korte bevegelsespauser og gjøre aktivitet enkelt, tilgjengelig og litt morsomt – uten krav om treningstøy eller lange treningsøkter.

Valnes var inspirert av det han hørte og sier dette er en fin mulighet til å lære av hverandre. Målet er at statlige og private arbeidsgivere skal ta et tydeligere ansvar for å få mer bevegelse inn i arbeidshverdagen.

Fra kunnskap til handling

Vi vet allerede at fysisk aktivitet forebygger sykdom, reduserer sykefravær og gjør oss bedre i stand til å håndtere belastning. Kunnskapsproblemet er løst. Utfordringen er å få tiltakene gjennomført.

Skal Norge bli mer robust, må vi investere. Ikke bare i det vi skal forsvare oss med, men også i menneskene som skal gjøre det. Det krever prioritering, finansiering og systematisk arbeid i barnehager, skoler, arbeidsplasser og kommuner. Beredskap begynner ikke når krisen kommer. Den bygges hver eneste dag.

Medvirkende

• Cathrine M. Lofthus, Helsedirektør, Helsedirektoratet
• Thomas A. Valnes, Major / sjef seksjon for menneskelig yteevne, Forsvaret
• Karita Bekkemellem, Administrerende direktør, NHO Geneo
• Helene Harsvik Skeibrok, Leder, Fagforbundet
• Lars Andreas Scheide Vartdal, Nestleder, Fremskrittspartiets Ungdom
• Yngvar Andersen, Ambassadør, Aktiv mot kreft
• Helle Aanesen, Daglig leder, Aktiv mot kreft
• Ole Petter Hjelle, Lege / hjerneforsker / ordstyrer

Debatten tok sted på MOVA Arendal Sentrum.