Bakgrunnen for debatten:
Nordmenn beveger seg ikke nok. Hva gjør næringslivet og
partene i arbeidslivet i dag for å imøtekomme dette? Hvilke tiltak kan partene i næringslivet sette i gang for å bidra til å bedre folkehelsen?
Det legemeldte sykefraværet i Norge endte på 5,8 prosent i 2024. Dette er det høyeste nivået siden 2009. Dette koster jo næringslivet enorme summer. Hvorfor får vi ikke ned sykefraværet? Hvilke gevinster kan et slikt krav gi?
Forebyggende helse handler ikke bare om hva enkeltpersoner gjør hjemme, men i stor grad om hva vi tilrettelegger for i fellesskap – også på arbeidsplassen. I en tid hvor sykefraværet øker, og stadig flere sliter med muskel- og skjelettplager og psykiske utfordringer, må næringslivet se sitt ansvar og mulighet: Fysisk aktivitet er et av våre mest effektive og billigste helsetiltak – og det kan integreres i arbeidshverdagen.
Er mer tilrettelegging av fysisk aktivitet i arbeidsdagen løsningen? Og eventuelt hvorfor/hvorfor ikke? Det er jo så lite fysisk aktivitet som faktisk skal til for å bedre helsen. Kan for eksempel krav om bevegelse (eks. 4 x 2 min) noe som bør innføres på arbeidsplasser?
I Norge skyldes hele 90% av sykdomsbyrden ikke-smittsomme sykdommer som faktisk kan forebygges. Over 70% av den norske befolkningen generelt er inaktive. Blant landets 6-åringer er 53% inaktive, hos 9-åringer gjelder det 61%, og blant 15-åringer hele 73%.
Det er typisk norsk å være inaktiv. Det er kun innbyggerne i Belgia som er mindre aktive enn oss nordmenn… Vi har ikke lenger ett helsevesen i Norge, vi har et sykevesen. Vi venter på at folk begynner å bli syke, så begynner vi å jobbe, sier Ole Petter Hjelle fortvilet.
For visste du at
- En gjennomsnittlig 15åring har «hvilepuls» 18 av 24 timer i døgnet.
- Hvis alle voksne nordmenn oppfylte myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet ville Norge spart 239 milliarder kroner hvert år.
- Av helsebudsjettet vårt på 430 milliarder kroner brukes kun 2,5 til 3% på forebyggende arbeid.
- Sykefravær koster ca. 70 milliarder kroner hvert år
- 80% av oss voksne sitter stille minst 9 timer hver dag.
Det er ikke så mye som skal til.
Ole Petter forteller om en pilotstudie med 50 ansatte i en norsk kunnskapsbedrift. De ble fulgt i tre måneder mens de satt stille bak PC-en hele dagen og jobbet. Vi målte blant annet konsentrasjon, oppmerksomhet, stressmestring, problemløsning, blodtrykk og sykefravær.
Deretter gjorde de én enkel endring: hver time tok de en 5-minutters «røykepause» uten røyk – med lette øvelser som knebøy, armbevegelser, mobilitet og planke. «Etterpå målte vi på nytt, og absolutt alle parametere vi målte ble bedre.» Ole Petter Hjelle.
Spørsmål til panelet:
Vi vet at inaktivitet er dyrt. Det er dyrt for individer med dårlig helse, det er dyrt for samfunnet, men også for bedriftene. Sykefraværet er høy og det er kostbart. Hva gjør arbeidsgiver eller parter i næringslivet i dag for å prøve å øke aktivitetsnivået i befolkningen?
- Lill Sverresdatter Larsen: Det er viktig å skille på sektorer når vi snakker om dette temaet. I Norsk Sykepleierforbund jobber vi for å begrense aktivitetsnivået, ikke øke det. Sykepleiere går 10–15 000 skritt daglig og har ingen mangel på fysisk aktivitet. Vi må derfor jobbe med å begrense aktivitet og heller sørge for at sykepleiere får muligheten til å trene i arbeidstid.
- Fawsi Adem: Det er viktig at lokale partnere finner løsninger. Vernombud og tillitsvalgte bør ta grep, og arbeidsgiver skal vurdere fysiske tiltak, selv om det ikke er påbud. Vi skal stå lengre i arbeid, gjerne til vi er 70, og må derfor redusere belastning, på ulike måter avhengig av bransje.
- Anne Louise Aartun Bye: Arbeidsplasser er ulike, og vi jobber forebyggende gjennom IA-avtalen og med bransjeprogrammer. Det er viktig å skille mellom trening i arbeidstiden og enkel bevegelse – det skal ikke så mye til.
Har dere noen helt konkrete forslag til tiltak man kan gjøre på arbeidsplassen?
- Helle Aanesen: Vi opplever at bedrifter som har en ledelse som er opptatt av dette, de får til de små grepene for en aktiv arbeidsplass. Det å prioritere, oppfordre til og legge til rette for at vi går i trappene, har interne konkurranser, aktive møter o.l.
- Lill Sverresdatter Larsen: Et godt tiltak ble startet på hjertekirurgisk avdeling, der vi fikk innført én time med gym i uka. Timen ble lagt rett etter vaktskifte, slik at alle som hadde vært på vakt kunne trene og samtidig få betalt. Vi leide en del av en idrettshall og kjøpte inn forskjellig utstyr. Det var som en gymtime på skolen, og gym er ekstra gøy fordi man kan gjøre noe nytt hver uke.
- Karita Bekkemellem: Trening kan virke skummelt for noen, så vi må finne enkle, gode øvelser og bruke hverdags situasjoner aktivt. Vil trekke frem ABEL, som tilrettelegger for bevegelse på lavterskel nivå og bygger kompetanse på nye måter. Som samfunn har vi forskning, kunnskap, penger og aktører som vil bidra – også bedriftshelsetjenesten kunne gjort hverdagen enklere. Men vi bruker det ikke fordi vi jobber for tradisjonelt, og det har vi ikke råd til.
- Andreas Lycke: Enig – vi må tenke ulikt for ulike arbeidsplasser og tilpasse øvelser og økter til behovene der.
Spørsmål til politikerne:
Vi vet at inaktivitet er dyrt. Det er dyrt for individer med dårlig helse, det er dyrt for samfunnet, men også for bedriftene. Sykefraværet er høy og det er kostbart. Hvilket ansvar har politikere for å bidra til et økt aktivitetsnivå i befolkningen?
- Tone E. Berge Hansen: Politikerne har ansvar for lov- og regelverk og for folkehelsa generelt, men ikke for hver enkelt. Partnere på arbeidsplassen er viktige. Tiltak er gjort, blant annet fysisk aktivitet i skolen, og vi bør starte tidlig i barnehage og skole for å skape gode aktivitetsvaner. Politikerne kan bygge systemet og støtte regelverket, men ansvaret ligger til slutt hos den enkelte. Arbeidsplassen har en unik mulighet til å skape fellesskap.
- Amalie Kollstrand: Enig med Tone om at vi alle har et individuelt ansvar, og vi må ikke være redde for å snakke om trening. Mange voksne er redde for å bli slitne og andpustne, men vi har alle ansvar for å holde oss aktive. Politisk, særlig lokalt, handler det om hvor lett det er å gå eller sykle til jobb, friluftstilbud i nærheten og kvaliteten på idrettsanlegg. Jeg tror mye starter i barndommen. 1 av 5 barn har foreldre som ikke prioriterer fritidsaktiviteter, og vi må få barn og ungdom i gang.
Mitt konkrete spørsmål til dere er: Hva kan politikerne bidra med i arbeidslivet for å øke aktivitetsnivået og dermed få ned sykefraværet?
- Tone E. Berge Hansen: Vi kan gjøre mye, men dette kan ikke politikerne styre ovenfra. Lover og regler kan ikke påtvinges partene. Politisk kan vi ha fokus på arbeidsmiljø, forebygging og psykisk helse, og øke arbeidsmotivasjonen. Vi peker på områder der partene kan ta større eierskap, og BHT er en viktig brikke for å få til mye på arbeidsplassen. Endring må komme nedenfra, i dialog med partene. Jeg tror ikke på en lov om en time fysisk aktivitet for alle, men vi kan bruke midlene vi har, blant annet via arbeidsmiljøloven, til å påvirke.
Debatten var engasjerende og innholdsrik, men dette er en arena vi må jobbe mer med. Sammen med partnere, politikere og arbeidsgivere. Vi er nødt til å komme med konkrete tiltak, ikke bare festtaler!
Medvirkende:
– Lill Sverresdatter Larsen – Forbundsleder, Norsk Sykepleierforbund
– Fawsi Adem, LO-sekretær
– Andreas Lycke, ABEL Health
– Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO
– Tone E. Berge Hansen (Ap), stortingsrepresentant og medlem av arbeids- og sosialkomitéen
– Amalie Kollstrand (H) – Arendal og Grimstad Unge Høyre
– Yngvar Andersen, treningsekspert, personlig trener og gründer
– Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo
– Ordstyrer: Ole Petter Hjelle, treningslegen
– Helle Aanesen, daglig leder i Aktiv mot kreft
Følg oss på sosiale medier:
Legg inn en kommentar