Et aktivt sammenhengende pasientforløp

Kap. 732 Regionale helseforetak, post 21/70

Aktiv mot kreft ønsker at alle kreftpasienter i hele landet skal ha tilgang til et trygt og sammenhengende pasientforløp, som starter med prehabilitering på diagnosetidspunktet og avsluttes med henvisning til oppfølging i primærhelsetjenesten.

Vi ber derfor Helse- og omsorgskomiteen om å sikre følgende punkter gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2025:

• Stille krav til de regionale helseforetakene om å innføre prehabilitering og sikre tilgang til Pusterom eller tilsvarende tilbud ved alle sykehus som tilbyr diagnostisering, behandling og oppfølgning av kreftsykdom.
• Sikre at alle kreftpasienter får kunnskap om og henvisning til tilbudet på Pusterommet, og til oppfølging av AKTIVinstruktør etter endt behandling i primærhelsetjenesten.
• Sikre at ansvaret for finansiering og oppfølging av kreftpasienters aktivitetstilbud etter endt behandling er tydelig plassert.

Helhetlige pasientforløp fra prehabilitering til rehabilitering
Vi liker regjeringens fokus på et trygt og sammenhengende pasientforløp, og mener at innføring av prehabilitering fra diagnosetidspunktet er nøkkel til dette. Prehabilitering er betegnelsen på en livsstilsintervensjon som forberedelse til behandling, til forskjell fra rehabilitering, som betegner opptrening etter behandling. Et multimodalt prehabiliteringsprogram består av fire «søyler»: Fysisk trening for å styrke kroppen, optimalisering av kosthold, psykologisk støtte for å gjøre pasientene mentalt rustet for det videre forløpet, og eventuelt røykeslutt. Målet er å gi pasienten mulighet til å ta aktiv del i egen behandling, og dermed øke følelsen av kontroll, samt styrke forutsetningene for å tolerere kreftkirurgi- og behandling. Dette viser seg å gi økt livskvalitet, færre komplikasjoner og raskere rekonvalesens.

Pusterommene, som nå er etablert på 21 sykehus i Norge, tilbyr persontilpasset trening for kreftpasienter. Dette er en etablert og viktig arena for prehabilitering av kreftpasienter. Ved å innføre prehabilitering, inkludert trening på Pusterommene, fra diagnosetidspunktet vil behandlingen optimaliseres og pasienten oppleve at de er i et trygt forløp fra første dag. Prehabilitering kan, for pasienter med lang reisevei til sykehus, også tilbys i primærhelsetjenesten eller som et digitalt tilbud hjemme. Aktiv mot kreft har tilrettelagt for dette ved å ha utdannet 850 AKTIVinstruktører, og ved å sende digitale treningsøkter fra Pusterommene.   

Det er godt dokumentert at persontilpasset trening før og under behandling reduserer bivirkninger fra kreftbehandling, forhindrer forfall av fysisk form og reduserer risiko for tilbakefall og følgesykdommer. Nyere studier viser at prehabilitering satt i system gir økt pasienttilfredshet, færre komplikasjoner, færre reinnleggelser og kortere liggetid på sykehus. Altså bedre pasientbehandling og bedre sykehus- og samfunnsøkonomi. Ansvaret for slike tiltak burde dermed ikke kun ligge hos det enkelte sykehus, men være noe som intensiveres og sikres finansiering fra nasjonale helsemyndigheter.

Det finnes flere løsninger til dette, blant annet gjennom økte DRG-satser for prehabilitering og persontilpasset trening på Pusterommene. 

Gi ventetiden mening
Ventetiden i norsk helsetjeneste øker. Selv med et ventetidsløfte og målrettede midler ser ikke denne trenden ut til å ha snudd ennå. Aktiv mot kreft er opptatt av at kreftpasienter skal få den hjelpen de trenger så raskt som mulig. Med en stadig mer presset helsetjeneste finnes det få enkle løsninger som kan få deg raskere til behandling, men det finnes tilgjengelige løsninger som kan gi ventetiden verdi. Desto raskere en person diagnostisert med kreft kan komme i gang med prehabilitering, inkludert persontilpasset trening, desto bedre forberedt er pasienten når selve behandlingsdagen endelig er der. Prehabilitering blir på denne måten en viktig del av behandlingen før selve kreftbehandlingen settes i gang.

Den vanskelige ventetiden vil da bli fylt med mening, og viktigst er at behandlingsutfallet ofte blir bedre.

Vi ber derfor komiteen stille krav til de regionale helseforetakene om å sikre tilgang til prehabilitering, og tilbudet på Pusterommet, ved alle sykehus som tilbyr behandling og oppfølgning av kreftsykdom.

Før, under og etter behandling – både på sykehus og i kommunen
Som nevnt stiller vi oss helhjertet bak ambisjonen om å skape sammenhengende pasientforløp i den norske helsetjenesten. I dag ser vi dessverre at denne helheten mangler for mange kreftpasienter. Pakkeforløp for kreft er et viktig tiltak for å sikre høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft. Gjeldende nasjonal kreftstrategi «Leve med kreft» ga et tydelig signal om at det skal legges til rette for at kreftpasientene skal få tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet i pasientforløpet. Videre er ett av tiltakene i handlingsplanen for fysisk aktivitet (2020-2029) at fysisk aktivitet skal innlemmes i relevante pakkeforløp og faglige retningslinjer. Dessverre lar dette vente på seg.

Både pakkeforløp for kreft, og pakkeforløp hjem som skal implementeres i 2025, mangler fortsatt prehabilitering og en tydelig ansvarsfordeling når det gjelder persontilpasset trening før, under og etter behandling. For å sikre god overgang mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten også etter endt behandling ber vi derfor komiteen sikre at alle kreftpasienter får informasjon og kunnskap om oppfølging av AKTIVinstruktør etter endt behandling. Dette bør skje i primærhelsetjenesten, og vil bidra ytterligere til et sammenhengende pasientforløp med gode overganger mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Vårt fokus er best mulig behandlingsforløp for kreftpasienter, men vi mener innføring av prehabilitering og persontilpasset trening også har god overføringsverdi til flere andre diagnoser.