Lee Jones forskning
I forbindelse med sitt norgesbesøk i juni 2015 kunne Lee Jones fortelle følgende om sin forskning og sitt samarbeid med Aktiv mot kreft:
Fysisk aktivitet på resept i kreftbehandling
Mitt mål er å gjøre min egen jobb overflødig! Da kan jeg trekke meg tilbake, trene og spille golf. Professor Lee Jones håper – gjennom resultatene av sin forskning – å få amerikanske helsemyndigheter og sykehus til å inkludere fysisk aktivitet som en del av standardbehandlingen for kreftpasienter. Det gjelder både for å redusere symptomer og bieffekter av cellegift og stråling, men også som en del av behandlingen av kreftsvulstene. Aktiv mot kreft støtter forskningen med fire millioner kroner.
Lee Jones er professor innen fagfeltet trening og kreft og holder til ved det anerkjente sykehuset Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York. Jones har i løpet av de siste femten årene etablert seg som en av verdens fremste forskere innen fysisk aktivitet og kreft – og nå har han tatt sitt arbeid et stort steg videre med grensesprengende resultater på hva fysisk aktivitet kan bety. Resultatene fra et nytt studie, som nettopp er gjennomført på mus, viser at fysisk aktivitet bidrar til å redusere veksten på svulster innen brystkreft og gjør svulsten mer mottakelig for cellegiftbehandling.
Aktiv mot kreft støtter dette forskningsprosjektet med fire millioner kroner over to år, og professor Jones sier at pengene har vært svært viktige. Det har vært kritisk for oss, faktisk. På grunn av støtten fra Aktiv mot kreft har vi ikke måttet vente på midler gjennom det tradisjonelle systemet, som fort kunne tatt opp mot halvannet år.
Målet for oss er å identifisere effektene av fysisk aktivitet så detaljert at vi kan si: ”Denne svulsttypen har denne type celledeling. Ut fra det skal vi vite hvilken dose fysisk aktivitet pasienten trenger i kombinasjon med riktig cellegift eller strålebehandling”.
Fotorettigheter: Memorial Sloan Kettering Cancer Centre
Tidlig ute
Lee Jones begynte allerede i 1998 å studere hvilken effekt fysisk aktivitet hadde på kreftpasienter. På den tiden ba legene pasientene om å ligge på sofaen og slappe av under behandling – det var i hvert fall ikke mange som anbefalte trening! Det stemmer at jeg startet tidlig, men egentlig var det litt tilfeldig. Jeg flyttet til Canada for å skrive doktoravhandling og min veileder hadde akkurat begynt å se på fagfeltet. Vi ble enige om at vi ønsket å fylle det gapet som fantes, men jeg hadde ingen anelse om at det ville vokse seg så stort som det har gjort, sier Jones.
Resultatene snakker jo for seg selv, så det er kanskje ikke så rart at forskningen innen fysisk aktivitet og kreft har blomstret opp i flere land. Norge var også forholdsvis tidlig ute med forskningsprosjekter, og Aktiv mot kreft har støttet flere av dem.
Reduserer bivirkninger av cellegift
Det har lenge vært kjent at fysisk aktivitet er godt for kropp og sjel. Det er også vel dokumentert at fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge ulike sykdommer, deriblant kreft.
De siste femten til tyve årene har forskningen intensivert omkring effekten av å trene kreftpasienter mens de er i behandling. Her har Lee Jones og hans team gjennomført flere større prosjekter innen ulike kreftformer, og konklusjonen er klar: Ved å opprettholde riktig tilpasset aktivitetsnivå under medisinsk behandling, vil det bedre pasientens fysiske form. Resultatene fra en av de siste studiene til Jones på dette innen brystkreftpasienter viser at gruppen som kun fikk medisinsk behandling, hadde en vesentlig reduksjon (ni prosent) i sin fysiske form mens gruppen som trente under behandlingsperioden fikk en vesentlig forbedret form. På dette feltet ser vi nå så mange resultater som peker i samme retning, og selv om det har vært utført mest forskning på pasienter innen brystkreft og prostatakreft, er det også tilsvarende resultater innen de andre kreftformene, sier Jones.
Selv om utviklingen innen feltet fysisk aktivitet og kreft har vokst raskt de siste årene, er det ennå mange spørsmål som er ubesvart. Det er likevel ingen tvil om at det gjøres store fremskritt hele tiden, og vi er nettopp nå I ferd med å forstå hvordan trening kan være et element inn i kreftbehandling og som en hjelp i veien tilbake etter sykdom.
I startgropen
Jones håper at fysisk aktivitet som en del av standardbehandlingen for kreftpasienter i USA vil være på plass i løpet av fem år, hva gjelder å sette opp et treningsopplegg i sammenheng med cellegift og stråling. Sammen med Aktiv mot kreft er det også en målsetning å få etablert Pusterom på amerikanske sykehus, slik som det nå er ni stykker av i Norge. Selv om utviklingen innen feltet fysisk aktivitet og kreft har vokst raskt de siste årene, er det ennå mange spørsmål som er ubesvart. Det er likevel ingen tvil om at det gjøres store fremskritt hele tiden, og vi er nettopp nå I ferd med å forstå hvordan trening kan være et element inn i kreftbehandling og som en hjelp i veien tilbake etter sykdom.
Kombinasjonen trening og cellegift
Forskningsteamet delte musene inn i fire grupper og testet ulike sammensetninger av behandling og effekten av det. Den gruppen med mus som ikke fikk noen behandling, hadde naturlig nok raskest vekst på svulsten sin. Gruppen med mus som kun fikk cellegift og gruppen med mus som kun ble behandlet med fysisk aktivitet, hadde tilnærmet lik utvikling og vekst på svulsten, begge redusert sammenlignet med de uten behandling. Den siste gruppen, som ble behandlet med cellegift i kombinasjon med trening, reduserte veksten mest av de fire gruppene.
Disse resultatene kan bety mye for mange, og tid er derfor prekært. Neste steg for Jones og hans team er nå å se om dette er overførbart til mennesker, identifisere hvilke typer kreftsvulster som responderer best og hvilken ”dose” aktivitet som er mest effektiv for de ulike typene. På den måten kan det skreddersys opplegg for ulike pasientgrupper. Jones mener at fysisk aktivitet bør kunne ”skrives ut” like presist som kreftlegene gjør det med cellegift.
Målet for oss er å identifisere effektene av fysisk aktivitet så detaljert at vi kan si: ”Denne svulsttypen har denne type celledeling. Ut fra det skal vi vite hvilken dose fysisk aktivitet pasienten trenger i kombinasjon med riktig cellegift eller strålebehandling. Å se på effekten fysisk aktivitet kan ha i tillegg til tradisjonell medisin er ikke noe nytt i Aktiv mot kreft. Grete Waitz, en av grunnleggerne av Aktiv mot kreft og en av verdens fremste maratonløpere, pleide å si følgende: ”Hadde fysisk aktivitet eksistert i pilleform ville det vært den mest foreskrevne medisin i hele den vestlige verden.”