I dag er det 10 år siden Grete Waitz døde av kreft. Hun var en pionér. På sin stillferdige, men standhaftige måte ryddet hun vei for kvinnelige idrettsutøvere og for likestilling i idretten. Det mange ikke vet er at hun også bidro til å endre kreftbehandlingen.
Av kultur- og likestillingsminister Abid Raja og leder i Aktiv mot kreft Helle Aanesen
Grete Waitz er en av Norges fremste idrettsutøvere gjennom alle tider. Hun har en imponerende merittliste med seks VM titler, syv kongepokaler, 33 individuelle norgesmesterskap og 23 norske rekorder. Mest kjent var hun som maratonløper med ni seire i New York City Marathon. Vi vil hedre Grete for alt hun har betydd for idretten, men også for likestillingen og kreftbehandlingen.
Grete oppdaget tidlig at hun hadde et talent for løping. Og for å løpe langt. Men likestillingen hadde ikke nådd idretten på 1960/-70-tallet. Mange friidrettsklubber var stengt for kvinner. Sportsklubben Vidar var et unntak og Grete meldte seg inn. 18 år gammel fikk hun delta i OL i München. Året var 1972. Den lengste distansen for kvinnene var 1500 meter.
Både idretten, samfunnet og media så på kvinner og toppidrett som uforenlig. Idrett var mennenes arena. Idrett ble assosiert med maskuline verdier som kraft, styrke og konkurranse. En sfære der kvinner ikke passet inn. Likevel valgte Grete å trene systematisk, i tillegg til full jobb som lærer. Godt støttet av sin mann Jack og sine to brødre. Resultatene lot ikke vente på seg. Men allerede i 1978 tok hun en beslutning om å legge opp. Tilfeldigheter gjorde at hun samme år stilte til start i sin første maraton: New York City Marathon. Til sin store overraskelse vant hun og slo den gamle verdensrekorden med to minutter.
Fra da var Grete en verdensstjerne. Hun beviste for omverdenen at maraton var en distanse også kvinner kunne løpe. I perioden 1978 – 88 vant hun New York City Marathon ni ganger. Hun ble en viktig inspirator og forbilde for kvinner verden over. Grete gjorde lengre løpsdistanser anerkjent og populært for kvinner, etter mange års motstand både i Norge og internasjonalt. Og sakte, men sikkert ble idretten åpnet for kvinnene. I Los Angeles i 1984 fikk kvinner for første gang løpe maraton i OL, mye takket være Gretes innsats og prestasjoner.
I dag er norske kvinner best i verden i mange idrettsgrener. Den viktigste årsaken til dette er forbilder som Grete. De som fant motivasjon og satset, til tross for motstand og manglende støtte. Kvinner som Grete har brutt barrierer, og med det endret verden. Det har skritt for skritt endret holdninger til hva kvinner kan og bør. I vinter gledet vi oss over at Maren Lundby ble første kvinnelige verdensmester i hopp stor bakke. Hennes seier bygger på seirene kvinner før henne har vunnet.
Grete Waitz var opptatt av å bruke seg selv for å hjelpe andre. I 1992 løp hun sin siste New York Marathon, hånd i hånd med grunnleggeren Fred Lebow, som var kreftsyk og døde ikke lenge etter. Da hun selv fikk kreft i 2005, fikk dette engasjementet fornyet kraft. Grete erfarte at fysisk aktivitet gjorde henne bedre rustet til å takle både kreftsykdommen og behandlingen. I 2007 ble hun invitert til å etablere Aktiv mot kreft sammen med Helle Aanesen. Da gjorde hun dette til en viktig kampsak.
I snart 15 år har Aktiv mot kreft arbeidet målrettet for å få fysisk aktivitet inn som en del av kreftbehandlingen. Frem til nå har stiftelsen etablert og finansiert treningssentre – kalt Pusterom – for kreftpasienter på 16 norske sykehus. Her får kreftpasientene tilbud om tilpasset trening, slik at de får overskudd og best mulig forutsetninger for å gjennomgå en kreftbehandling. Stiftelsen har også, i samarbeid med Norges idrettshøgskole og Oslo universitetssykehus, opprettet en egen utdanning av AKTIVinstuktører. Nesten 600 AKTIVinstuktører i hele landet, gjør at ferdigbehandlede kreftpasienter kan fortsette treningen hjemme i sin bostedskommune.
I dag er fysisk aktivitet blitt en del av den norske kreftbehandlingen. Systematisk arbeid har gitt resultater. I regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet er det besluttet at fysisk aktivitet skal være en del av kreftpasientenes pakkeforløp. Dette betyr at alle kreftpasienter skal få tilbud om fysisk aktivitet før, under og etter kreftbehandlingen. Forskning har dokumentert at det gir økt livskvalitet, bedre behandlingsresultater og reduserer risikoen for bivirkninger, følgesykdommer og tilbakefall. Grete Waitz hadde adidas som sin sponsor i hele sin karriere. Og lojaliteten var gjensidig. adidas har bidratt med omtrent halvparten av de 200 millioner kronene Aktiv mot kreft har samlet inn siden oppstarten, og som har gitt kreftpasienter i Norge et helt nytt behandlingstilbud.
Denne historien er et godt eksempel på at engasjement, en liten stiftelse og private midler kan bidra til viktig tjenesteutvikling, slik at vår offentlige helsetjeneste får et enda bedre tilbud til sine pasienter. Vi trenger små innovatører til å tenke nytt, stå på for saken og utvikle nye og bedre løsninger eller tjenester, slik at verden går fremover. Akkurat slik Grete gjorde.
Den betydningen Grete spilte, vil inngå i historiebøkene. Samme året Grete døde løp vi begge New York Maraton for å hedre hennes minne og for å samle inn penger til stiftelsen. Hun var ikke bare en enestående idrettsutøver. Hun spilte en uvurderlig rolle for likestilling i idretten og for norsk kreftbehandling.
Vi avslutter med å låne Robert J. Condons ord fra boken Great Women Athletes of the 20th Century: “Grete Waitz was the key to making it all happen”.